Review of North
Dagsvisen, 2003-09-23
- Geir Rakvaag (translation required)

 

Nord og ned

Elvis Costellos «North» kommer på et plateselskap som er kjent for klassisk musikk, og skal være laget etter oppskriften «mye piano, ingen gitar».

GEIR RAKVAAG
Elvis Costello
«North»
Deutsche Grammophon/Universal

Hans gamle pianist Steve Nieve er likevel ikke alene i kompet her – jazzmusikerne Lew Soloff og Lee Konitz, Brodsky-kvartetten og et orkester med 48 musikere er med til forskjellige tider, og sangene er til fingerspissene forseggjorte. Men litt livløse.

Som helhet minner denne musikken mye om den Costello lagde sammen med Burt Bacharach på «Painted From Memory», med et viktig unntak – Bacharach har fortsatt et grep om gode melodier som Costello ser ut til å ha mistet. Lyden er den samme sofistikerte og delikate, men de fleste sangene mangler sjarm.
Hvis vi ser bort fra de ambisiøse arrangementene, er Elvis Costello ellers seg selv lik. Til å begynne med er tekstene de velkjente bitre og forsmådde, men på andre halvdel av plata ser livet langt lysere ut – slik at der lett å tolke dem som en beskrivelse av veien fram mot hans forhold til Diana Krall.
Costello er hviskende intens hele veien, og har kanskje aldri sunget bedre. Med sine vare, melankolske stemninger kunne «North» vært den perfekte høstplata. Det aller meste stemmer på dette storslåtte prosjektet – bortsett fra at de minneverdige melodiene mangler. Og de er vel fortsatt det viktigste?
Elvis Costello og pianist Steve Nieve besøker Oslo Konserthus 2. november.