From The Elvis Costello Wiki
Jump to navigationJump to search
—
|
Sint, men grå
Sint gammel mann har glemt igjen melodiene et sted på veien.
Ole Jacob Hoel
Elvis Costello / When I Was Cruel
Noen måneder før Elvis døde, album-debuterte Elvis. For 25 år siden. Det sistnevnte var en nesten en like stor begivenhet som det første. Elvis Costello var en sint ung mann som sang vakkert om tapt kjærlighet. Han var en intelligent samfunnsobservatør, en eminent håndverker både språklig og musikalsk, og skrev nydelige poplåter. Senere har han variert sitt musikalske uttrykk, han var magisk på slutten av 70-tallet, både genial og middelmådig på 80-tallet — og ga på 90-tallet ut i hvert fall én gnistrende popplate i All This Useless Beauty samt en flott samarbeids-cd med Burt Bacharach.
Her er han tilbake, sammen med noen av musikerne som har utgjort bandet han har laget sine beste plater med — The Attractions. Her er ikke nasisen den milde ettertanken som i Beauty. Her dyrket han igjen aggresjonen som kunstform, han spytter ut sin vrede — men sjelden blir vi grepet av ordene han spytter ut, og musikalsk blir for det aller meste ensforming og anmasende gitarrock. Prøv en låt som «Dissolve», og se om du får noe utav den.
De angitte høydepunkter er ålreite stunder, men på en ordentlig Elvis-plate ville de vært opplevd som filler-kutt. Terningkast 2 er kanskje i overkant strengt mot en gammel helt som sikkert kommer sterkere tilbake — men så er jeg skikkelig skuffet også.
Høydepunkter: «When I Was Cruel No. 2», «Alibi».
|
|
|
|
|
|
External links