Elvis Costellos trang til å stadig utforske nytt sjangerterritorium må beundres og berømmes, selv om det ikke alltid er like lett å følge mannens mange musikalske digresjoner.
Hans appetitt på opera, pønk, jazz, new wave og hva det måtte være speiler en moderne, sjangerillojal musikkforståelse, og det er nok ikke mange andre aldrende rockere som ville kastet seg ut i samarbeid med r&b-legenden Allen Toussaint den ene dagen og mezzosporan Anne Sofie von Otter den neste.
National Ransom er en oppfølger til fjorårets Secret, Profane & Sugarcane, to album der Costello lar seg inspirere av bluegrass, r&b og americana sammen med låtskriver og produsent T-Bone Burnett.
Årets plate føles i mindre grad som en countryplate enn det forgjengeren gjorde, selv om låtene fortsatt er utsmykket med slidegitar, mandolin og fint fiolinspill.
Costellos låtskriversignatur er ganske enkelt tydeligere til stede denne gang, og ikke overraskende er høydepunktene på plata sporene der han høres mest ut som seg selv.
Som i midtempo-rockeren "Church Underground" og råflotte "The Spell That You Cast".
Her synger han på sin håse, karakteristiske måte uten å prøve å ikle seg stemmen til en autentisk countrycrooner fra et lite sted i Tennessee.
|