Oslo Dagbladet, September 17, 2013

From The Elvis Costello Wiki
Jump to: navigation, search
- Bibliography -
1975767778798081
8283848586878889
9091929394959697
9899000102030405
0607080910111213
14151617 18 19 20 21


Oslo Dagbladet

Newspapers
-

Føler du deg forvirret, forrådt eller forlystet når Costello leker med andre?

Klassisk, jazz, Bacharach og nå The Roots: Elvis Costello forteller hvorfor han samarbeider i øst og vest.

Sven Ove Bakke

Det var året før han fylte 40. Han hadde ikke noe Birkebeinerritt å melde seg på, så han tok 40-årskrisen på plate. Sint, ung mann ikke lenger så ung, men med sitt fandenivoldske lynne i godt behold. Hva ville vel irritere kjernepublikummet - eks-punkere, rocksnobber, musikologer og andre bebrillede musikkinteresserte - mer enn å gi ut en plate med selvhøytidelig klassisk musikk, en sangsyklus for strykekvartett?

"The Juliet Letters" fra 1993 var starten på Elvis Costellos parallelle karriereløp som eklektisk renessansemann, rastløst jaktende på en ny samarbeidspartner eller enda en klassisk label å gi ut plate på.

Sist uke kom "Wise Up Ghost", albumet han småspontant laget etter å ha opptrådt på "Late Night with Jimmy Fallon" sammen med The Roots, hiphopgruppa som har spilt og backet så mange artister at det får Costellos samarbeids-CV til å se stusslig og spinkel ut.

- Å samarbeide ligger jo i enhver musikers natur. Det er det musikk handler om. For meg er det ingen vesens forskjell på om jeg samarbeider med The Attractions eller hvem det måtte være. For meg er platene med The Attractions like mye samarbeidsprosjekter som denne med The Roots, sier Elvis Costello til Dagbladet.

Alt dette kan synes som veldig selvsagt, men det er altså først og fremst en klassifiseringsforskjell i Costello-katalogen:

På den ene siden «de vanlige» platene, mange av dem med backing av The Attractions eller The Imposters. Så er det alle «de andre», klassisk musikk, jazz eller duoplater med noen av Costellos største helter, som Burt Bacharach og Allen Toussaint.

Når han nå samarbeider med The Roots, kan man levende se for seg at det må ha gitt Costello en slags følelse av historisk sus, som å spille med en av de virkelig store soulgruppene.

- Det blir en dialog mellom musikere, man responderer på hverandres bidrag til musikken, man skaper rom i musikken sammen og man fyller rom sammen. Man tar brokker av ord og limer dem sammen. Og så oppstår det noe nytt og stort som aldri kunne blitt til sammen med noen andre, forklarer Costello om The Roots-samarbeidet. Mye av det skjedde i nattens mulm og mørke, da trommeslager og sjefsmusikolog Questlove og de andre kom luskende etter tv-innspilling med Jimmy Fallon.

- Man ser vel for seg at en Burt Bacharach-komposisjon kommer ganske ferdig til innspilling, at improvisasjon og spontanitet kommer seinere i prosessen, mens når man hører deg og The Roots høres alt veldig innfallsbasert ut?

- Du skulle kanskje tro at det er veldig forskjellig å spille inn plate med Burt Bacharach og The Roots, men for meg føles det ganske likt. Og det finnes låter på "Painted From Memory" som oppsto nettopp ut av øyeblikkets spontanitet.

Parallelt med oppkjøringen til utgivelsen av "Wise Up Ghost", har Roots-trommeslager Questlove gitt ut sin selvbiografi "Mo' Meta Blues". Det er vel betimelig å etterlyse Costellos tilsvarende, selv om Rhino-gjenutgivelsene av albumene hans i sin tid inneholdt selvbiografi-aktige essay?

- Det vil skje med møkk på fingrene, med saks og lim og gamle utklipp, humor og elementer av biografi og mørke avsløringer. Du kan kalle det semi-litteratur, sier Elvis Costello, forbanner internett og Wikipedia litt og ler høyt, hest og lenge.


Elvis Costello med noen andre: Et utvalg av Elvis Costellos samarbeidsprosjekter. Klikk på tittel for å høre i Spotify:

Elvis Costello & Paul McCartney:
"Veronica" (single) (1989)
Knallsingle fra «Spike», skrevet, spilt og sunget sammen med Paul McCartney, og med krisp, bullshitfri produksjon signert T-Bone Burnett. En av Costellos fineste poplåter. Costello har altså begått «konvensjonelle» samarbeidsprosjekter også, før han fikk våte drømmer om å gi ut plater på Deutsche Grammophon.

Elvis Costello & The Brodsky Quartet:
"The Juliet Letters" (1993)
To år tidligere hadde Costello samarbeidet med Richard Harvey om musikk til det britiske tv-dramaet "G.B.H", men "The Juliet Letters" var offisielt ikke-rock — en sangsyklus av nykomponert klassisk musikk spilt inn live i studio. Omstridt på en «what?s this shit»-måte, ikke bare av forvirrende rockskribenter, men også klassiskkritikerne grein på nesa.

Elvis Costello with Burt Bacharach:
"Painted From Memory" (1998)
Mye lettere å svelge denne — en av tidenes mest uomtvistelige popgenier i nykomponert samkvem med en beundrende Costello som trolig hadde sin beste innspillingsopplevelse noensinne. Costello covret Bacharach allerede i 1978 (en risikosport å gjøre slikt i punktida). Duoen fikk med seg en Grammy for en av albumets låter, "I Still Have That Other Girl".

Anne Sofie von Otter meets Elvis Costello:
"For The Stars" (2001)
På mange måter en smakfull og planlagt forførende pop/klassisk-crossoverplate med kjente og ukjente coverlåter med den svenske mezzosopranen von Otter og delvis backet av hennes landsmenn i Fläskkvartetten. Litt for kalkulert i sin smakfullhet, og med vesentlig lavere «å faen»-faktor enn "The Juliet Letters".

Elvis Costello:
"Il Sogno" (2004)
Spilt inn sammen med London-symfonikerne, og for sikkerhets skyld «oppfølgeren» til det rimelig rendyrkede jazzalbumet "North" fra året før (et slags avansert sjekketriks muligens, han var nettopp blitt sammen med Diana Krall). Ga for sikkerhets skyld, og avvæpnende nok, ut en «vanlig» plate, "The Delivery Man", parallelt med denne.

Elvis Costello & Marian McPartland:
"Marian McPartland's Piano Jazz — Radio broadcast" (2005)
Den kanskje koseligste av samarbeidsskivene til Costello — en slags podcast fra National Public Radio der Costello sludrer, skravler og spiller standardlåter sammen med kanalens mangeårige pianojazzdronning McPartland og bassisten Gary Mazzaroppi. Ikke helt ulikt formatet som Costello selv overførte til TV med serien "Spectacle" i 2008/2009.

Elvis Costello & Allen Toussaint:
"The River In Reverse" (2006)
Costello fikk med seg nok en samarbeids-Grammy for albumet han laget med New Orleans-legenden Allen Toussaint. Albumet kom ut året etter at orkanen Katrina ødela Toussaints hjemby og musikalske kongedømme. Costello dukket seinere opp i første episode av HBOs suksessrike, post-Katrina tv-drama «Tremé

-

Dagbladet, September 17, 2013


Sven Ove Bakke reviews Wise Up Ghost.

Images

2013-09-17 Dagbladet photo 01.jpg
MØTTES PÅ TV: Elvis Costello og The Roots, her representert ved den fabelaktige trommeslageren Questlove, fant tonen under et Jimmy Fallon-show på TV, der de spilte Springsteen- og Nina Simone-coverlåter sammen med John McLaughlin. Nå føyer The Roots seg inn i Costellos samarbeids-CV.
Foto: Universal Music



Do you feel confused, betrayed or amused when Costello plays with others?

Classical, jazz, Bacharach and now The Roots, Elvis Costello tells why he cooperates in the east and west.

English via Google Translate...

It was years before he turned 40, he had no Birkebeinerrittet to sign up, so he took 40-årskrisen the plate. Angry young man no longer young, but with his reckless temper in well intact. What would probably annoy core audience - ex-punks, rock snobs, both musicologist, and other bespectacled musically - more than to release an album with self-important classical music, a song cycle for string quartet?

"The Juliet Letters" from 1993 was the start of Elvis Costello's parallel careers as eclectic renaissance man, restlessly chasing a new partner or even a classical label to release the record.

Last week came the "Wise Up Ghost", the album he småspontant layer having acted in " Late Night with Jimmy Fallon" with The Roots, hip hop group that has played and backed many artists that get Costello collaborative CV to look lonely and flimsy like.

- To cooperate is the nature of any musician. That's what music is about. For me there is no difference if I cooperate with The Attractions or whoever it may be. For me the albums with The Attractions as much cooperation projects this with The Roots, Elvis Costello says to Dagbladet.

All this may seem very obviously, but it is thus primarily a classification difference Costello directory:

On the one hand the "normal" plates, many with backing by The Attractions or The Imposter. So it's all "the others", classical music, jazz or duo album with some of Costello's greatest heroes, as Burt Bacharach and Allen Toussaint.

When he now collaborates with The Roots, one can live imagine that it must have given Costello a sense of historical flavor, like playing with one of the truly great soul groups.

- There will be a dialogue between musicians, they respond to each other's contributions to music, to create space in the music together and filling room together. Man takes fragments of words and pasting them together. And then have something new and big that could never have been together with someone else, explains Costello on The Roots cooperation. Much of what happened in the dead of night, when drummer and musicologist Questlove and the others came slinking by television recording with Jimmy Fallon.

- One sees well for himself a Burt Bacharach composition comes quite finished recording, improvisation and spontaneity that comes later in the process, but when one hears you and The Roots all sounds very whim based off?

- You might think that it is very different to record the disc with Burt Bacharach and The Roots, but for me it feels pretty similar. And there are songs for "Painted From Memory" which arose precisely out of the spontaneity of the moment.

In parallel with the preparation for the release of "Wise Up Ghost", the Roots drummer Questlove released his autobiography 'Mo' ​​Meta Blues ". It's probably timely for bright Costello similar, although Rhino re-releases of his albums in his time contained autobiography-like essay?

- It will happen with dung on your fingers with scissors and glue and old clippings, humor and elements of biography and dark revelations. You could call it semi-literature, says Elvis Costello, curse the internet and Wikipedia little and laugh out loud, horse long.


Elvis Costello with someone else: A selection of Elvis Costello's collaborations. Click on the title to listen in Spotify:

Elvis Costello & Paul McCartney: Online "Veronica" (single) (1989)
Bright Single from "Spike", written, played and sung along with Paul McCartney, and a crisp, bullshit-free production signed T-Bone Burnett. One of Costello's finest pop songs. Costello has thus committed 'conventional' collaborations too, before he got wet dreams to release records on Deutsche Grammophon.

Elvis Costello & The Brodsky Quartet: Online "The Juliet Letters" (1993)
Two years earlier, Costello collaborated with Richard Harvey about music for the British television drama "GBH", but "The Juliet Letters" was officially non-rock - a song cycle of newly composed classical music recorded live in the studio. Contested on a "what's this shit" METHOD, not only confusing rock writers, but also classical critics branch nose.

Elvis Costello with Burt Bacharach: Online "Painted From Memory" (1998)
Much easier to swallow this - one of history's most undeniable popgenier in newly composed intercourse with an adoring Costello who probably had his best recording experience ever. Costello had already covered Bacharach in 1978 (risky to do such a thing in punk time). The duo were joined by a Grammy for one of the album's songs, "I Still Have That Other Girl".

Anne Sofie von Otter meets Elvis Costello: Online 'For The Stars "(2001)
In many ways, a tasteful and planned seductive pop / classical-crossover plate with known and unknown cover songs by the Swedish mezzo-soprano von Otter and partially backed by her countrymen in Fläsk Quartet. A little too calculated in its Savoury and with significantly lower "to hell" factor than "The Juliet Letters".

Elvis Costello: Online "Il Sogno" (2004)
Recorded with London symphonists, and for safety's sake "sequel" to the reasonably pure jazz album "North" on the previous year (a kind of advanced checking tricks possibly, he had just been with Diana Krall). Gave a precaution, and disarmingly enough, like a "normal" plate "The Delivery Man", in parallel with this.

Elvis Costello & Marian McPartland: Online "Marian McPartland's Jazz Piano - Radio Broadcast" (2005)
Perhaps the cosiest of cooperation washers to Costello - a kind podcast from National Public Radio where Costello sludrer, chatting and playing standard tunes along with the channel's longtime piano jazz queen McPartland and bassist Gary Mazzaroppi. Not entirely unlike the format Costello himself transferred to television with the series "Spectacle" in 2008-2009.

Elvis Costello & Allen Toussaint: Online "The River In Reverse" (2006)
Costello were joined enough a cooperation Grammy for the album he made ​​with New Orleans legend Allen Toussaint. The album came out a year after Hurricane Katrina destroyed Toussaint's hometown and musical kingdom. Costello appeared later in the first episode of HBO's successful, post-Katrina TV drama "Treme

-



Back to top

External links