Elvis Costello, selve eklektikeren i populærmusikken, dukker denne gang på klassiskselskapet Deutsche Grammophon med en 11-trinns balladesyklus om kjærlighet. Eller mer presist: Opplevelsen av smertelig oppbrudd, forvirring og endelig ny, svimlende forelskelse. (Om noen skulle ane en inspirasjon fra Elvis' skilsmisse og romanse med Diana Krall, bør vedkommende være tilgitt.)
Selvbiografisk eller ei: Elvis håndterer stoffet med bravur, og synger som bare han kan, med ambisiøs frasering og en halvmeter vibrato når det passer.
Tekstene er intime og reflekterende, men ikke private, og melodiene har tidløsheten over seg.
Arrangementer/orkestrering er utsøkt, med jazzrever som Peter Erskine og Michael Formanek på trommer og bass, Attractions-kompis Steve Nieve på piano og gode hjelpere som Lee Konitz, Lew Soloff, Conrad Herwig og Brodsky-kvartetten i velspilte gjesteroller.
|