|
I en snart 30 år lang platekarriere har Elvis Costello utgitt tidløse klassikere og en god del plater av mer kuriøs karakter som dokumenterer hans imponerende spenn i musikalsk orientering.
Dette er en dokumentasjon av hans konsert på North Sea Jazz Festival i fjor sammen med storband og Attractions' tangentmann Steve Nieve.
Plata starter med en noe anstrengt versjon av Charles Mingus' «Hora Decubitus» og Elvis er innom andre jazzlåter også utover i settet. Men hovedfokuset er på kjente Elvis-låter og låter han har skrevet for andre artister, gjort i kule versjoner som til dels kan matche de originale studioversjonene. På en bonus-cd får vi musikken Elvis skrev til en ballett (Il Sogno, gjort med utgangspunkt i En midtsommernatts drøm) med London Symphony Orchestra. Ikke helt på nivå med Stravinskij kanskje, men Elvis tåler sammenligning med klassiske verk skrevet av Paul McCartney. Om nå det skulle være hans ambisjonsnivå. Dette er tidligere utgitt som egen cd.
Jazz-Elvis og klassisk-Elvis samlet i én cd-pakke, altså. Ikke noen nødvendighet. Men denne gang så bra at det blir litt mer enn en kuriositet.
Når det gjelder Elvis Costello og plateutgivelser dette tiåret er det ikke greie kuriositeter det mangler på, men plater i hovedsporet som beviser at han fortsatt er å regne som en av rockens sentrale utøvere. Og akkurat der begynner vi å bli litt utålmodige.
Høydepunkt: «Favourite Hour» og «God Give Me Strength»
Jazz og klassisk: Jazz-Elvis og klassisk-Elvis samlet i én cd-pakke, og det er blitt litt mer enn en kuriositet.
| 
