From The Elvis Costello Wiki
Jump to navigationJump to search
—
|
When I Was Cruel
Elvis Costello
John Erik Frydenlund
(Island/Universal)
The Imposter er tilbake, og flyr rett i strupen på deg med insisterende ralp av virkelig gammelt Costello-kaliber. Så er da også de gamle Attractions-gutta Steve Nieve og Pete Thomas solid på plass, og stort glere er det ikke, bortsett fra bassisten jeg har glemt (dårlig gjort, for han er flink) og noen utsøkte blåsere som markerer seg kontant på noen spor. Min første plate på sju år, sier Elvis sjøl, men da regner han altså ikke med samarbeidene med Bacharach, Anne Sophie Mutter, Flåskkvartetten osv. osv. Jeg synes det er en fryd å høre på. Jeg har alltid likt Costellos stemme best på de tidlige skivene hans, for, let’s face it, den kan være en prøvelse når han tøyer den for langt. Men ingen kan som Costello formilde usigelig sårhet og varhet, for så i neste åndredrag å frese så esende hatskt og bittert at få gjør ham det etter. Men selv om Elvis selv kaller dette en „rowdy rhythm record with more distorted tremolo gitar than ever” er det langt fra bare rølp. På de 15 effektive låtene her er han i sitt rette element, og som alltid med noen av de beste tekstene som skrives i rockuniverset – på den sterke titteliåta synger han for øverig utdrag fra ABBAs “Dancing Queen”, he he, ellers er det som vanlig ikke akkurat bagatellmessige temaer han tar for seg – sjekk for eksempel “Tear Off Your Own Head”, “Tart” eller “(Papa’s Got A Brand New) Alibi”. Selvfølgelig lever Elvis.
|
|
Clipping.
Cover and page scan
|
|
|
|
External links