Trondheim Adresseavisen, August 2, 2013: Difference between revisions

From The Elvis Costello Wiki
Jump to navigationJump to search
(fix categories)
(,+European publications by country index)
 
(3 intermediate revisions by the same user not shown)
Line 1: Line 1:
{{Bibliography header}}
{{Bibliography header}}
{{Bibliography index}}
{{:Bibliography index}}
{{:Adresseavisen index}}
{{:Trondheim Adresseavisen index}}
{{:Newspaper index}}
{{:Norway publications index}}
{{:European publications by country index}}
{{Bibliography article header}}
{{Bibliography article header}}
<center><h3>Herlig rundtur med Elvis</h3></center>
<center><h3> Herlig rundtur med Elvis </h3></center>
<center>En stort bedre utekonsert i Trondheim med Elvis Costello & co enn den vi fikk torsdag kveld, er strengt tatt urealistisk.</center>
----
----
<center>Terje Eidsvåg</center>
{{GT | link=https://translate.google.com/translate?sl=no&tl=en&js=y&prev=_t&hl=en&ie=UTF-8&u=http%3A%2F%2Fwww.elviscostello.info%2Fwiki%2Findex.php%2FAdresseavisen%2C_August_2%2C_2013&edit-text=}}
<center> {{nm}} Terje Eidsvåg </center>
----
----
<center> </center><br>
'''En stort bedre utekonsert i Trondheim med Elvis Costello & co enn den vi fikk torsdag kveld, er strengt tatt urealistisk.
{{Bibliography text}}
{{Bibliography text}}
Elvis Costellos første konsert i [[Trondheim]] startet som en triumfferd, slapp seg løs i mange retninger underveis og tok seg strålende inn med en finale som gjør at det samlet sett er vanskelig å se for seg at han kunne herjet så mye bedre i [[Borggården]].
Elvis Costellos første konsert i Trondheim startet som en triumfferd, slapp seg løs i mange retninger underveis og tok seg strålende inn med en finale som gjør at det samlet sett er vanskelig å se for seg at han kunne herjet så mye bedre i Borggården.


Han konsentrerte seg om materiale fra sitt første og siste knippe plater og lot det meste av 80- og hele 90-tallet ligge. 22 sanger på 90 minutter, inkludert syv coverversjoner ble en kraftpakke, hvor mye fungerte fortreffelig. Bare at par av de mest spretne, energiske sangene viste at det begynner å bli ganske lenge siden 1978.
Han konsentrerte seg om materiale fra sitt første og siste knippe plater og lot det meste av 80- og hele 90-tallet ligge. 22 sanger på 90 minutter, inkludert syv coverversjoner ble en kraftpakke, hvor mye fungerte fortreffelig. Bare at par av de mest spretne, energiske sangene viste at det begynner å bli ganske lenge siden 1978.


Bandet han spiller med er strengt tatt [[The Attractions]], bare at originalbassist [[Bruce Thomas]] er byttet ut med amerikanske [[Davey Faragher]], som også begynner å bli veteran. Han har i år 20-årsjubileum for sin debut i Trondheim, da i bandet til [[John Hiatt]] på Skansen.
Bandet han spiller med er strengt tatt The Attractions, bare at originalbassist Bruce Thomas er byttet ut med amerikanske [[Davey Faragher]], som også begynner å bli veteran. Han har i år 20-årsjubileum for sin debut i Trondheim, da i bandet til John Hiatt på Skansen.


To av grunnene til at Costello på noen vis låter minst like bra som noen gang, er [[Steve Nieve]] og [[Pete Thomas]]. Tangentmann Nieve gyver friskt løs på gamle sanger, med lekne vrier som gjør at det ikke låter som "same procedure…". Pete Thomas er en no-nonsense-trommis av fineste slag, effektiv motsats til Nieves "mad professor"-tilnærming.
To av grunnene til at Costello på noen vis låter minst like bra som noen gang, er [[Steve Nieve]] og [[Pete Thomas]]. Tangentmann Nieve gyver friskt løs på gamle sanger, med lekne vrier som gjør at det ikke låter som "same procedure…". Pete Thomas er en no-nonsense-trommis av fineste slag, effektiv motsats til Nieves "mad professor"-tilnærming.
Line 23: Line 24:
Gamle favoritter vekslet med sanger fra de fire siste platene. Noen av dem sto seg forbausende godt mot de gamle favorittene, særlig groove-orienterte "[[Bedlam]]" og mellomkrigstidsnovellen "[[Jimmie Standing In The Rain|Jimmies Standing In The Rain]]", som skinte sterkere fra scenen, sammen med gamle klassikere, enn på sine respektive plater.
Gamle favoritter vekslet med sanger fra de fire siste platene. Noen av dem sto seg forbausende godt mot de gamle favorittene, særlig groove-orienterte "[[Bedlam]]" og mellomkrigstidsnovellen "[[Jimmie Standing In The Rain|Jimmies Standing In The Rain]]", som skinte sterkere fra scenen, sammen med gamle klassikere, enn på sine respektive plater.


I motsetning til mange artister med 30-40 år lange karrierer bak seg, høres det at Costello fortsatt er fan av musikk. Det kommer for eksempel til uttrykk i coverversjonene, med to strålende versjoner av sanger av hans gamle venn [[Nick Lowe]] og en overraskende, sjarmerende likefram versjon av lighterballaden til [[Prince]], "[[Purple Rain]]".
I motsetning til mange artister med 30-40 år lange karrierer bak seg, høres det at Costello fortsatt er fan av musikk. Det kommer for eksempel til uttrykk i coverversjonene, med to strålende versjoner av sanger av hans gamle venn Nick Lowe og en overraskende, sjarmerende likefram versjon av lighterballaden til Prince, "[[Purple Rain]]".


At [[Johnny Cash]]-låta bare satt sånn passe, ble mer enn veid opp av en tett, intens versjon av [[Sam & Dave]]s "[[I Can't Stand Up For Falling Down|I Can't Stand Up for Falling Down]]", bedre enn originalen. Konserten dabbet merkelig nok litt da den skulle nærme seg klimaks. 78-favorittene "[[(I Don't Want To Go To) Chelsea|Chelsea]]" og "[[Pump It Up]]" fikk liv i 50-åringene foran scenen, men de låt seigere enn bare godt var.
At Johnny Cash-låta bare satt sånn passe, ble mer enn veid opp av en tett, intens versjon av Sam & Daves "[[I Can't Stand Up For Falling Down|I Can't Stand Up for Falling Down]]", bedre enn originalen. Konserten dabbet merkelig nok litt da den skulle nærme seg klimaks. 78-favorittene "[[(I Don't Want To Go To) Chelsea|Chelsea]]" og "[[Pump It Up]]" fikk liv i 50-åringene foran scenen, men de låt seigere enn bare godt var.
 
Heldigvis kom "[[I Want You]]" og feide tilløpene til skepsis av banen. Det intense pasjonsdramaet glødet fortsatt, og hans versjon av "[[(What's So Funny 'Bout) Peace, Love And Understanding?|What's So Funny 'Bout Peace Love & Understanding]]" er så lidenskaplig, medrivende rock'n roll med hjerte og sjel at finere punktum skal godt gjøres.


Heldigvis kom «I Want You» og feide tilløpene til skepsis av banen. Det intense pasjonsdramaet glødet fortsatt, og hans versjon av "[[(What's So Funny 'Bout) Peace, Love And Understanding?|What's So Funny 'Bout Peace Love & Understanding]]" er så lidenskaplig, medrivende rock'n roll med hjerte og sjel at finere punktum skal godt gjøres.
{{cx}}
{{cx}}


Line 35: Line 37:
'''Adresseavisen, August 2, 2013'''
'''Adresseavisen, August 2, 2013'''
----
----
[[Terje Eidsvåg]] reviews Elvis Costello and The Imposters on Thursday [[Concert 2013-08-01 Trondheim|October 1, 2013]] at [[Olav Festival]], [[Borggården]], [[Trondheim]], Norway.
[[Terje Eidsvåg]] reviews Elvis Costello & [[The Imposters]], Thursday, [[Concert 2013-08-01 Trondheim|October 1, 2013]], Olav Festival, Borggården, Trondheim, Norway.


{{Bibliography images}}
{{Bibliography images}}
[[Image:2013-08-01 Trondheim photo.jpg|x120px|border]]<br>
<small>"22 sanger på 90 minutter, inkludert syv coverversjoner ble en kraftpakke, hvor mye fungerte fortreffelig", mener Adresseavisens anmelder om konserten med Elvis Costello. FOTO: [[Ole Martin Wold|OLE MARTIN WOLD]]</small><br>
{{Bibliography box 360}}


<center><h3>Wonderful tour with Elvis</h3></center>
[[image:2013-08-02 Adresseavisen photo 01 omw.jpg|360px|border]]
<center>'''A better outdoor concert in Trondheim with Elvis Costello & co than we had on Thursday night, is strictly unrealistic.</center>
<br><small>Photo by [[Ole Martin Wold]].</small>
----
{{evgt}}
----
Elvis Costello's first concert in [[Trondheim]] started as a triumph, was let loose in many directions along the way and took the brilliant in with a finale that makes it a whole is difficult to imagine that he could ravaged so much better [[Borggården]].
 
He concentrated on material from their first and last bunch of plates and allowed most of the 80s and throughout the 90s lie. 22 songs in 90 minutes, including seven cover versions became a powerhouse, how much did extremely well. Just that few of the most feisty, energetic songs showed that it is becoming quite a while since 1978.
 
The band he plays with is strictly [[The Attractions]], only the original bassist [[Bruce Thomas]] is replaced with the American [[Davey Faragher]], which is also starting to become veteran. He has this year's 20th anniversary of his debut in Trondheim, when the band of [[John Hiatt]] at Skansen.
 
Two of the reasons Costello on some show tunes at least as good as ever, [[Steve Nieve]] and [[Pete Thomas]]. Tangent Man Nieve fresh bursts loose on old songs, with playful twists that make it not sound like "same procedure ...". Pete Thomas is a no-nonsense drummer of the finest kind, effective counterweight to Nieves "mad professor" approach.
 
If Costello has lost some of the frenestiske energy from the first part of his career, he has grown big as a singer, musician and stage personality. After energetic start with a pearl series from 1978 to 1980 initially, recreated his 80s gem "[[Everyday I Write The Book]]" in reinforced soul mode.
 
Old favorites alternated with songs from the last four discs. Some of them stood up remarkably well against the old favorites, especially the groove-oriented "[[Bedlam]]" and the wartime novel "[[Jimmie Standing In The Rain| Jimmie Standing In The Rain]]", which shone stronger from the stage, along with old classics, than on their respective boards.  
 
Unlike many artists with 30-40 years-long careers behind them, it sounds that Costello is still a fan of music. It comes as reflected in cover versions, with two brilliant versions of songs by his old friend [[Nick Lowe]] and a surprisingly charming straight version of the lighter ballad of [[Prince]], "[[Purple Rain]]".
 
That [[Johnny Cash]] song just sat like fit, was more than offset by a dense, intense version of [[Sam & Dave]]'s "[[I Can't Stand Up For Falling Down| I Can not Stand Up for Falling Down]]" , better than the original. The concert faded a bit strange enough when it was approaching climax. 78-favorites "[[(I Don't Want To Go To) Chelsea| Chelsea]]" and "[[Pump It Up]]" came to life in 50-year-olds in front of the stage, but they sounded tougher than just good luck.
 
Fortunately, "I Want You" and swept tributaries skepticism of the court. The intense passion drama glowed still, and his version of "[[(What's So Funny 'Bout) Peace, Love And Understanding?| What's So Funny' Bout Peace Love & Understanding]]" is so passionate, riveting rock and roll with heart and the soul that finer point shall be demonstrated.
{{cx}}


{{Bibliography notes footer}}
{{Bibliography notes footer}}
Line 72: Line 49:


==External links==
==External links==
*[http://www.adressa.no/kultur/article8026855.ece adressa.no]
*[http://www.adressa.no/kultur/article8026855.ece Adressa.no]
*[http://en.wikipedia.org/wiki/Adresseavisen Wikipedia: Adresseavisen]
*[http://en.wikipedia.org/wiki/Adresseavisen Wikipedia: Adresseavisen]


[[Category:Bibliography|Adresseavisen 2013-08-02]]
{{DEFAULTSORT:Trondheim Adresseavisen 2013-08-02}}
[[Category:Bibliography 2013|Adresseavisen 2013-08-02]]
[[Category:Bibliography]]
[[Category:Adresseavisen| Adresseavisen 2013-08-02]]
[[Category:Bibliography 2013]]
[[Category:Newspaper articles|Adresseavisen 2013-08-02]]
[[Category:Trondheim Adresseavisen| Trondheim Adresseavisen 2013-08-02]]
[[Category:Concert reviews]]
[[Category:Norsk]]
[[Category:Newspaper articles]]
[[Category:2013 concert reviews]]
[[Category:2013 concert reviews]]

Latest revision as of 21:02, 19 August 2016

  ... Bibliography ...  
72 76 77 78 79 80 81 82 83
84 85 86 87 88 89 90 91 92
93 94 95 96 97 98 99 00 01
02 03 04 05 06 07 08 09 10
11 12 13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26 27 28
Trondheim Adresseavisen  
Norway publications 
European publications 
—
-

Herlig rundtur med Elvis

translate
   Terje Eidsvåg

En stort bedre utekonsert i Trondheim med Elvis Costello & co enn den vi fikk torsdag kveld, er strengt tatt urealistisk.

Elvis Costellos første konsert i Trondheim startet som en triumfferd, slapp seg løs i mange retninger underveis og tok seg strålende inn med en finale som gjør at det samlet sett er vanskelig å se for seg at han kunne herjet så mye bedre i Borggården.

Han konsentrerte seg om materiale fra sitt første og siste knippe plater og lot det meste av 80- og hele 90-tallet ligge. 22 sanger på 90 minutter, inkludert syv coverversjoner ble en kraftpakke, hvor mye fungerte fortreffelig. Bare at par av de mest spretne, energiske sangene viste at det begynner å bli ganske lenge siden 1978.

Bandet han spiller med er strengt tatt The Attractions, bare at originalbassist Bruce Thomas er byttet ut med amerikanske Davey Faragher, som også begynner å bli veteran. Han har i år 20-årsjubileum for sin debut i Trondheim, da i bandet til John Hiatt på Skansen.

To av grunnene til at Costello på noen vis låter minst like bra som noen gang, er Steve Nieve og Pete Thomas. Tangentmann Nieve gyver friskt løs på gamle sanger, med lekne vrier som gjør at det ikke låter som "same procedure…". Pete Thomas er en no-nonsense-trommis av fineste slag, effektiv motsats til Nieves "mad professor"-tilnærming.

Om Costello har mistet litt av den frenestiske energien fra første del av karrieren, har han vokst stort som sanger, musikant og scenepersonlighet. Etter energisk start med en perlerekke fra 1978-80 innledningsvis, gjenskapte han 80-tallsperlen "Everyday I Write The Book" i forsterket soulmodus.

Gamle favoritter vekslet med sanger fra de fire siste platene. Noen av dem sto seg forbausende godt mot de gamle favorittene, særlig groove-orienterte "Bedlam" og mellomkrigstidsnovellen "Jimmies Standing In The Rain", som skinte sterkere fra scenen, sammen med gamle klassikere, enn på sine respektive plater.

I motsetning til mange artister med 30-40 år lange karrierer bak seg, høres det at Costello fortsatt er fan av musikk. Det kommer for eksempel til uttrykk i coverversjonene, med to strålende versjoner av sanger av hans gamle venn Nick Lowe og en overraskende, sjarmerende likefram versjon av lighterballaden til Prince, "Purple Rain".

At Johnny Cash-låta bare satt sånn passe, ble mer enn veid opp av en tett, intens versjon av Sam & Daves "I Can't Stand Up for Falling Down", bedre enn originalen. Konserten dabbet merkelig nok litt da den skulle nærme seg klimaks. 78-favorittene "Chelsea" og "Pump It Up" fikk liv i 50-åringene foran scenen, men de låt seigere enn bare godt var.

Heldigvis kom "I Want You" og feide tilløpene til skepsis av banen. Det intense pasjonsdramaet glødet fortsatt, og hans versjon av "What's So Funny 'Bout Peace Love & Understanding" er så lidenskaplig, medrivende rock'n roll med hjerte og sjel at finere punktum skal godt gjøres.

-

Adresseavisen, August 2, 2013

Terje Eidsvåg reviews Elvis Costello & The Imposters, Thursday, October 1, 2013, Olav Festival, Borggården, Trondheim, Norway.

Images

2013-08-02 Adresseavisen photo 01 omw.jpg
Photo by Ole Martin Wold.

-


Back to top

External links

Retrieved from "http://elviscostello.info//wiki/index.php?title=Trondheim_Adresseavisen,_August_2,_2013&oldid=17345861"