|
Jeg har et sterkt og nært forhold til både Elvis Costello og Steely Dan, og det ble en fest å få oppleve dem begge på samme scene nå i ettermiddag og kveld.
Solen brøt gjennom skydekket omtrent samtidig med at Costello og Toussaint startet med "Wonder Woman" før de gikk videre til klassikeren "(I Don't Want To Go To) Chelsea."
De to hadde med seg et svært solid band og en blåserrekke som skapte en sjelden groove. Da Costello avsluttet med "Watching The Detectives" og "Pump It Up" før ekstranumrene, leverte han en sterk søknad om å bli skrevet inn i Moldejazzhistorien.
Steely Dan skrev seg inn umiddelbart. Bandets kjerne, duoen Donald Fagen og Walter Becker, er to luringer fra 70-tallet som med sitt utspekulert sammensatte band på bemerkelsesverdig vis klarte å gjenskape lyden fra plateinnspillingene.
Det var imponerende gjort, og hadde det ikke vært for at vi så et glimt i øyet på begge to, kunne vi like gjerne spilt lp-ene og cd-ene.
Men det er ikke mange artister i pophistorien som har så mange goder låter å by på som Costello og Steely Dan. Derfor, og fordi de beste låtene deres har et sterkt innhold, kunne vi fryde oss på Romsdalsmuseet i går kveld.
| 
